I år 834 døde to velstående kvinner. Osebergskipet ble trukket på land og brukt som gravskip for de to damene.
Oseberghaugen og -graven er oppkalt etter gården den ble funnet på, Lille Oseberg ved Tønsberg i Vestfold. Haugen var 44 meter i diameter og 2,5 meter høy, men den kan opprinnelig ha vært nærmere 6 meter høy. Den var tett bygd av gresstorv som dannet et kompakt, lufttett dekke over skipet og gravgodset. Vekten av gravhaugen trykket skipet flere meter ned i undergrunnen av bløt leire. Dette, i kombinasjon med den kompakte torvhaugen, skapte eksepsjonelt gode bevaringsforhold som sjeldent sees i norske gravhauger. Bare to andre kjente eksempler nærmer seg de gode bevaringsforholdene i Oseberg: Gokstad og Tune.
Utgravningen ble møtt med så stor interesse fra publikum at det ble nødvendig å sikre utgravningen med rekkverk og skilting. I tillegg ble det ansatt en betjent som sørget for at ingen forstyrret arbeidet eller kom for nær gjenstandene. Prosessen ble usedvanlig grundig gjennomført og dokumentert, og den kan sies å ha lagt grunnlaget til hvordan arkeologiske undersøkelser utføres i Norge i dag.
Osebergskipet ble bygget i Vest-Norge rundt år 820. Det er laget av eik, og hadde mast og bordganger laget av furu.
Rett bak skipets mast ble det bygget et gravkammer. De døde kvinnene lå i en oppredd seng med svære dundyner, og et prektig billedteppe var blitt lagt inn i kammeret. Kvinnene fikk med seg også en mengde andre gravgaver. Det var personlige saker som klær, sko og kammer, og noen eksotiske kar fra Irland eller England. Videre lå der skipsutstyr, kjøkkenutstyr, gårdsutstyr, tre praktsleder og en arbeidsslede, en vogn, fem utskårede dyrehoder, ekstra senger og telt. Også femten hester, seks hunder og to kuer kom med i graven.