Samlingene
Vikingtidsmuseet har verdens viktigste og mest komplette samling gjenstander fra vikingtiden. Samlingen består av mer enn 50 000 gjenstander, og vi gjør stadig nye funn. Gjenstandene er nøklene til vikingenes verden. Et spekter av gjenstander fra Osebergskipet til sverdet fra Langeid til små perler fra Kaupang vitner alle om en svunnen tid. Sammen fremkaller de et bilde av et samfunn som har gjennomgått store endringer.
Osebergskipet
Osebergskipet ble bygget rundt år 820 evt. og er laget av eik. Skipet er rikt dekorert med utskåret dyreornamentikk som slynger seg opp langs baugen og ender i et buet ormehode. Et slikt utsmykket skip har vært reservert for spesielle medlemmer av aristokratiet.
Skipet er klinkbygd og består av 12 bordganger. Hver bordgang overlapper den nedenfor, og er festet med jernnagler. Bordgangene under vannlinjen er bare 2-3 cm tykke, mens de to øvre radene er litt kraftigere. Dekket er laget av løse furuplanker. Masten er også av furu og var opprinnelig mellom 10 og 13 meter høy. Osebergskipet kan både seiles og roes. Det er 15 årehull på hver side, så fullt bemannet ville mannskapet bestått av 30 roere. Årene er laget av furu, og noen av dem viser spor av malte dekorasjoner.
Gokstadskipet
Gokstadskipet ble bygget rundt år 890 evt. Det er et fleksibelt og raskt skip godt egnet til seilas på åpent hav. Gokstadskipet kunne både seiles og roes, det er hull til 16 årer langs hver skipsside som gir plass til 32 roere.
Det er ingen rester etter tofter, antakelig har roerne sittet på kister, som også kunne inneholde personlig utstyr. Gokstadskipet er laget av eik og er 5,18 meter bredt og 23,22 meter langt.
Det er klinkbygd med 16 rader av bordganger. De ni bordgangene under vannlinja er bare to til tre cm tjukke, noe som gjør skipssiden både lett og fleksibel. Kjølen er laget av ett stykke rett eiketre. Dekket består av furuplanker som kan løftes opp slik at mannskapet lett kunne øse ut vann ved behov.
Tuneskipet
Tuneskipet ble bygget rundt 910 evt. og er et klinkerbygd skip laget av eik. Skipet er anslått til å ha vært 18,7 meter langt, 4,2 meter bredt og å ha hatt 12 rader med bordganger. I skipets nåværende tilstand kan vi bare se de 10 nedre radene, men det er hull og merker for å feste de to øverste radene.
De to ekstra bordgangene ville gitt et tilstrekkelig høyt fribord for å hindre ganske store bølger i å slå inn i skipet. Tuneskipet har et kraftig feste for masten, noe som ville ha gjort det mulig med et seil på opptil 100 kvadratmeter. Kombinert med skrogets form gjorde dette skipet til et raskt, havgående fartøy med utmerkede seilegenskaper.
Skipet var også godt egnet til å flytte folk raskt, en viktig kvalitet for et krigsskip. Kanskje var dette Tuneskipets hovedfunksjon.
Flere viktige funn
Dyrehodene
Fem flott utskårede dyrehoder ble funnet i Oseberg-graven. Fire ble funnet inne i selve gravkammeret, mens en ble funnet i forskipet. De fire i gravkamrene var forbundet med et tau som gikk gjennom munnen på hodene som en tømme. Nederst på halsen har det vært festet et skaft som var om lag en halv meter langt. Med det kunne hodene bæres eller festes til vegger, for eksempel ved et høysete.
Selv for en erfaren treskjærer har det vært utfordrende å lage dyrehodene. Det ser ut til at de er laget av ulike treskjærere. Ingen av dyrehodene er like, og to av dem er også dekorert med sølvnagler.
Gullsporen
Denne gullsporen ble funnet i 1887 på Rød gård i Rygge under pløyearbeid, sammen med et tilhørende gullbeslag. 30 år senere kom det andre beslaget for dagen i den samme åkeren. Det ble ikke funnet spor etter en grav, så gullsakene har havnet i jorda på en annen måte. Sporer festes til støvlene og brukes til å kontrollere hesten under ridning. De brukes i par, men den andre sporen er aldri funnet.
Sporen er den eneste av sitt slag fra vikingtidens Skandinavia. Den er dekket av intrikate mønstre i gullperletråd og påloddede gullkorn og forestiller dyr og mønster i vikingtidens Borrestil. Den var trolig laget av en skandinavisk gullsmed i andre del av 900-tallet. En teori er at sporen ble laget i et dansk, kongelig verksted.
Gjermundbu
Hjelmen fra Gjermundbu ble funnet under utgravningen av en gravhaug på Ringerike i 1943. Utgravningen viste at dette var det siste hvilestedet til en mektig mann som døde en gang mellom 950 og 975.
Han ble begravd med fullt rytterutstyr, et sverd, to spyd, to økser, ringbrynje, kjøkkenutstyr og spillebrikker. Hjelmen fra Gjermundbu er inspirasjonen for nesten alle rekonstruksjoner som brukes i reenactment, film, spill og lignende. Det har aldri vært festet horn til hjelmen.