Selve flyttingen tok to dager. Sleden ble flyttet på en slederigg laget for dette unike formålet, og reiste 81 meter fra det spesialbygde slederommet hvor sledene har stått sikret gjennom byggeprosessen og til det nye Vikingtidsmuseet. Flyttingen skjedde svært sakte og kontrollert i en fart på 25 cm per minutt.
Vel fremme måtte sleden gjøre en omdreining før den ble flyttet sidelengs inn i sin nye monter.
Museumsdirektør Aud V. Tønnessen er en av de som har fulgt svært nøye med de siste dagene, og som nå kan puste lettet ut for denne gang.
– Jeg er lettet og glad over at Gustafson-sleden nå har kommet trygt på plass i monteren. Og så er jeg utrolig takknemlig for og imponert over det arbeidet som ligger bak for å sikre sledene under flyttingen, sier hun.
Under byggeperioden har sledene stått beskyttet i et spesialbygget rom i den ene enden av det gamle Vikingskipshuset, lengst mulig unna byggegropa. Her har sledene blitt nøye overvåket for å sikre at ikke ytterligere skader oppstår på sledene under byggingen.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
– Å flytte sledene er mer krevende enn å flytte vikingskipene. Og fordi de tåler så lite, så har sledene vært dimensjonerende for hvilken aktivitet som er tillatt under byggeperioden. Måten vi gjennomfører sikring, bygging og flytting av sleder og skip defineres av disse sledene, forklarer ansvarlig konservator for flyttingen, David Hauer.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Sleden senkes ned på flytteriggen laget for dette unike formålet.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
81 meter til destinasjonen, 25 cm i minuttet. Sledene er de skjøreste gjenstandene i samlingen vår og har en struktur som bløtt kritt.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Her har sleden reist gjennom Osebergsalen, og kommet til tårnet i Vikingskipshuset, før det skal gjennom den tidligere gjenstandsfløyen, og inn i det nye museumsbygget.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Vel fremme i nybygget måtte sleden gjøre en 180 grader omdreining.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Konservator David sjekker og dobbeltsjekker alle mål før sleden kjøres inn i løfteriggen som skal kjøre sleden sidelengs 3 meter og inn i den nye monteren.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Dyktige fagfolk fra museet, Statsbygg og Imenco har jobbet i rundt ti år for å finne en sikker måte å flytte de skjøre sledene. Alt utstyr er laget for formålet.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Justeringer på desimaler av millimeter.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
På vei inn: I de nye monterne vil sledene ha det godt i mange år fremover. De er sikret mot vibrasjoner fra publikum, de er beskyttet for ytre påvirkning, får et stabilt klima og er jordskjelvsikret.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Trygt i monter ser vi konservatorer David Hauer og Monica Hovdan fjerne et beskyttende nett som har sikret sleden under bygging og flytting.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Ikke et støvkorn skal være igjen på sleden når monterglasset senkes.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
De tre praktsledene fra Oseberggraven er noe av det flotteste som finnes av treskurd fra vikingtiden. Gustafsons slede er oppkalt etter arkeolog og museumsdirektør Gabriel Gustafson.
Foto: Mårten Teigen/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
De nye montere skal sørge for at sledene står trygt de neste 100 årene.
Foto: Alexis Pantos/Vikingtidsmuseet, Universitetet i Oslo
Nå gjenstår vibrasjonsisolering og mange små justeringer og tekniske detaljer før flyttingen er helt i mål. Før det nye Vikingtidsmuseet kan åpne, skal 143 montere fylles med mer enn 5200 gjenstander. Nå er altså det første fylt, og en ny milepæl i et spektakulært flytteprosjekt er nådd.