Osebergskipet: Verdens mest komplette vikingskip

8. august 1903 skulle bli en dag litt utenom det vanlige for arkeolog Gabriel Gustafson, bestyrer ved Oldsaksamlingen. Ikke bare fordi han fylte 50 år denne dagen, men han fikk besøk av gårdbruker Oskar Rom som hadde tatt turen til hovedstaden for å fortelle om noe helt spesielt han hadde funnet på eiendommen sin.

Bonden hadde gravd i en stor gravhaug og funnet rester av et skip

Professor Gustafson kastet ikke bort tiden. Bare to dager senere var han i gang med undersøkelser på gården Lille Oseberg i Slagen i Vestfold. Han fant flere skipsdeler dekorert med vikingtidens ornamentikk og forstod at gravhaugen måtte være en skipsgrav fra vikingtida.

Det skulle bli starten på et arkeologisk eventyr ingen hadde kunnet forestille seg.

For å unngå problemer med høstværet, ventet de til året etter med å sette spaden i jorda. Utgravingen ble møtt med stor interesse fra publikum. Området måtte sikres med rekkverk, skilting og en vakt som sørget for at ingen forstyrret arbeidet eller kom for nær gjenstandene. I dagboken sin klager Gustafson over å måtte arbeide på utstilling.

Han forstod raskt at dette var et helt spesielt funn. Knust under masser av stein og leire ble det funnet svært mange spektakulære gjenstander. En vogn, flere praktsleder, utskårne dyrehoder, kjøkkenutstyr, mat, senger, telt, tekstiler, to kuer, seks hunder, femten hester og mye, mye mer – til sammen flere hundre ting som de døde hadde fått med seg som gravgaver.

I gravkammeret ble det funnet skjeletter som senere viste seg å være levningene etter to kvinner. Det var også tydelige tegn på at noen hadde tatt seg inn i graven ikke lenge etter begravelsen.

I 1904 fantes det ingen lov om at kulturminner skulle tilfalle staten slik som i dag. I prinsippet kunne dermed eieren av gården hvor skipet ble funnet selge det til høystbydende.  Staten hadde allerede bevilget 5000 kroner til arbeidet med utgravingen, og det ble vanskelig å få mer til kjøp av skipet og den nødvendige restaureringen. Dette må ha vært en fortvilet situasjon for Gustafson og de andre ansatte ved Oldsaksamlingen. Skulle skipet havne på private hender? Og kanskje i utlandet?

Heldigvis kjøpte godseier Fritz Michael Treschow hele funnet for kr 12 000 og donerte skipet med innhold til Oldsaksamlingen. Bryggerieier Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg ble også redningsmenn for museet da de donerte den svimlende høye summen på kr 6 000 til bevaring og restaurering av Osebergskipet i 1905. Kristiania kommune bidro også med 10 000 kroner.

Utgravingen ble gjennomført på tre måneder. Da den ble avsluttet stod det lengste og mest krevende arbeidet igjen, og det skulle ta 21 år før skipet og de fleste gjenstandene var ferdig konservert og rekonstruert.

Skipet ble tørket svært langsomt før det ble satt sammen. Det originale treverket ble brukt der det var mulig, og det rekonstruerte skipet består i dag av mer enn 90 prosent originalt treverk.

Betydningen Osebergfunnet har for vår kunnskap om vikingtiden kan knapt overdrives. Funnet gir oss innsikt i deler av vikingenes materielle kultur som ble laget av tre og andre organiske materialer, og som derfor sjelden er bevart. Funnet har hjulpet oss til å forstå mange sider av vikingtidens kultur som sjøfart og skipsbygging, klesdrakt, utsmykning, billedspråk og tekstilhåndverk. Det har også gitt oss uvurderlig innsikt i begravelsesritualer og i kvinnenes posisjon høyt i samfunnet.