Tuneskipet ble funnet i 1867 på gården Nedre Haugen utenfor Fredrikstad i Sørøst-Norge. Det var det første vikingskipet som ble utgravd og både funnet og utgravningen vakte stort engasjement og sensasjon. Navnet har skipet fått etter kirkesognet Tune.
Gravhaugen Tuneskipet lå i var uvanlig stor, ca. 60 meter i diameter og ca. fire meter høy og dermed en av landets største gravhauger. I årene før utgravingen var mye av jorden i gravhaugen fjernet og brukt andre steder, så opprinnelig var haugen enda større.
Skipet var gravd et stykke ned i leira under bakkenivå og fylt opp med leire innvendig. Det førte til at den nederste delen av skipet fikk fukt og ble godt bevart. Selve haugen som ble bygget over, derimot, var mer sandholdig, noe som førte til at det kom til oksygen som bidro til å bryte ned skipet og gravgavene. I tillegg hadde haugen muligvis blitt åpnet allerede i vikingtiden og i hvert fall igjen på midten av 1700-tallet. Da skipet ble utgravd i 1867 fant man derfor kun den nederste delen av skipet som hadde ligget i leira og veldig lite av gravgodset.
Tuneskipet ble utgravd på en tid da den moderne arkeologien enda ikke hadde funnet sin form. Skipet ble hentet ut av graven både raskt og røft. Det bidro til at både restene av mannen som var begravd i skipet og gjenstander som fortsatt tilbake etter tidligere utgravninger enten ble borte eller ødelagt. Disse gjenstandene er beskrevet i notatene som ble gjort under utgravingen, men de fleste av dem forsvant under og like etter utgravingen og kom aldri inn til museet. De få gjenstandene som eksisterer omfatter fragmenter av fin treskurd, noe som tyder på at graven trolig har vært rikt utstyrt.
Tuneskipet er bygget rundt år. 910 e.Kr. og er et klinkbygd skip av eik. Skipet har sannsynligvis hatt 12 årehull på hver side. Det gir en bemanning på 24 mann pluss styrmann og utkikk.