Gjemt under en stein ved en lav bergvegg på Slemmedal i Grimstad, ble det i 1981 funnet en vikingskatt som hadde ligget urørt i over 1000 år.
Gjennom vikingtiden ble det stadig vanligere å frakte med seg rikdom. Bortgjemte og nedgravde skatter fra velstående vikingmiljø viser store rikdommer i sirkulasjon.
Hamrede, snodde og flettede sølv- og gullstenger ga form til armringer og halsringer – en prangende, men smart måte å sikre verdiene sine for handel og reiser.
Skatten inneholder smykker som har reist langt, som tre avbrukne knopper fra en stor ringspenne i sølv fra De britiske øyer.
Og et anglosaksisk hjulkors i gull dekorert med innstemplede sirkler.
En gullmedaljong med dekor av vridde påloddede gulltråder kan være av mer hjemlig opphav.
Noen armringer er dekorert med innstemplede trekanter, linjer og sirkler.
Kanskje de dekorative symbolene signaliserte for vikingene noe om sølvets renhet eller verdi. Slike symboler ble laget med stempel og opptrer nesten alltid i grupper.
Frankiske forgylte sverdslirebeslag med tettvevd planteornamentikk, hvor tre er omgjort til hengesmykker, er oppsiktsvekkende nok i seg selv.
På baksiden av ett av beslagene kan vi lese kvinnenavnet ‘Thora’ og mannsnavnet ‘Thorfrid’ risset inn med norrøne runer.
På et annet beslag står navnet ‘Slúthi’. Hvem var disse menneskene og hvilket forhold har de hatt til selve skatten? Det får vi trolig aldri vite.
I vikingtiden blir sølv det viktigste betalingsmiddelet. Gull ble brukt mer sparsomt, men blant de rikeste skattefunnene finner vi også armringer i rent gull og betalingsgull.
Med over to kilo sølv og gull, speiler skatten en tid fylt av reiser og rikdom før den ble gjemt på norsk jord.
Slemmedalskatten viser oss et spennende glimt av vikingtidens økonomi og dets betydningsfulle handelsnettverk, en skatt som har vært i hendene til en av samfunnets mest velstående.
