Hoenskatten: Norges største gullskatt fra vikingtiden

Oppdagelsen skulle vise seg å være Norges største skatt fra vikingtiden, og et vitnesbyrd over vikingenes enorme kontaktnett rundt om i verden.

En skatt i grøfta

Det var husmannen Halvor Kvernmoen som var satt til å grave en dreneringsgrøft i en myr på Nedre Hoen gård i Øvre Eiker, sørøst i Norge. Da han var nesten ferdig med arbeidet, la han merke til en rund forhøyning i bunnen av en av grøftene. Det var under utjevning av denne forhøyningen at den første oppdagelsen av skatten ble gjort.

Uvanlig mye gull

Skatten som ble avdekket denne høstdagen er kjent som Hoenskatten, og er det rikeste og mest spektakulære skattefunnet gjort i Norge noensinne. Funnet er uvanlig fordi det inneholder så mye gull – totalt 2,59 kg.

I tillegg til tre armringer, inneholder skatten to halsringer. Disse har ikke kun vært til pynt – begge viser slitasje som vitner om bruk av mennesker over tid.

Mynter fra hele verden

Totalt består skatten av mer enn 200 gjenstander: Smykker og beslag av gull og sølv, mynter og mange perler av glass og halvedelstener.

Myntene er både av gull og sølv, og av romersk, bysantinsk, angelsaksisk, islamsk og karolingisk opprinnelse. De spenner et tidsrom på over 500 år, hvor den eldste dateres til midten av 300-tallet og den yngste mynten er fra rundt 850. Alle myntene har påsatte hemper og er slik gjenbrukt som anheng i halskjeder.

Sjeldne gjenstander

Tidligere har den høye kvaliteten på mange av gjenstandene fått forskere til å anta at de måtte være av utenlandsk opprinnelse. Nyere forskning viser imidlertid at flere kan ha blitt fremstilt i Skandinavia.

Flere av gjenstandene er klassifisert som karolingiske, og ulikheter i dekor og håndverksteknikk tyder på at de ikke kom fra samme sted eller verksted.

Særlig spesielle er 32 fiolette glassperler i skatten. Slike er svært sjeldne i nordeuropeisk sammenheng, og særlig i Skandinavia. I andre halvdel av 700-tallet blir de derimot vanlige i østlige områder, i Kaukasus, på Krim og i Ukraina.

Skatten inneholder også perler av karneol. Det er en gulrød bergart som ikke finnes naturlig i Skandinavia, men som i vikingtid ble en populær smykkestein. Karneol ble importert fra områder i Kaukasus, Irak, Iran og India.

Rikt område

Hoenskatten ble trolig lagt ned en gang på slutten av 800-tallet. I nærområdet kan vi finne noen av de rikeste og mest fremtredende gravminnene kjent fra norsk vikingtid.

Vi vet ikke hvorfor skatten ble gravd ned. Forskningen heller imidlertid mot at skatten ikke ble ofret til gudene, men ble gravd ned for å gjemmes eller beskyttes.

Vi vet heller ikke hvem eieren var, men det vi vet, er at vedkommende aldri fikk mulighet til å hente den igjen, og at skatten ble liggende til Halvor Kvernmoen fant den i 1834.

Finnerlønn

Skatten havnet til slutt i samlingen ved Universitetet i Oslo, hvor den fremdeles befinner seg. Både Kvernmoen og grunneier fikk finnerlønn; 2.030 speciedaler som ble delt likt mellom mennene. Det tilsvarer mer enn 800.000 kroner i dag – en enorm sum!

Og hva husmann Halvor Kvernmoen brukte finnerlønnen sin på? Han kjøpte seg egen jordeiendom og var dermed ikke lenger husmann, men bonde på egen gård. Forhåpentligvis fikk han også kjøpt seg en ny spade, for selve “gull-spaden”, den befinner seg nemlig i museets samling den også.