De største gjenstandene i skatten er to enorme halsringer og tre armringer i gull, som trolig er laget i Skandinavia. Gullet symboliserte aristokratiet og ble nok av vikingene ansett som gudenes metall.
Fem filigransdekorerte gullblikk, gjort om til medaljonger fra områder i dagens Frankrike, Tyskland og Nord-Italia. Forbilder for slike bladranker og spiraler finner vi i rikt dekorerte karolingiske manuskripter.
En skikkelig antikvitet fra Romerriket! Et hengesmykke av gullblikk rommer en intaglio av rød karneol. Karneol er en gylden smykkestein som ble svært populær blant vikingene.
Det er ikke lett å se i dag, men den avbilder en satyr med vandrerstav i én hånd og en drueklase i den andre. Slike intaglioer dateres vanligvis til 200-tallet. Innfatningen i gull er et senere karolingisk arbeid.
Et ledd fra en lenke eller et kjede med inskripsjonen ‘Herre, hjelp din tjener John’ i greske bokstaver fra Bysants, dagens Istanbul, kan dateres til årene 850–880.
Det bysantiske riket fikk på 900-tallet en ny storhetstid, som tiltrakk seg handelsfolk og leiesoldater fra Skandinavia – de såkalte væringene.
En kongering fra England? Dekorert i engelsk Trewhiddle-stil fra 800-tallet, ble lignende gullringer brukt av kong Æthelwulf av Wessex (839–858) og hans datter Æthelswith, dronningen av Mercia (853–887).
Den karolingiske remfordeleren i Hoenskatten er den største i verden, og den eneste i massivt gull. Den er rikt dekorert med akantus ikledd niello.
Opprinnelig fra området Frankrike/Tyskland/Nord-Italia, og laget for bruk som sverdbeltebeslag. En nål på baksiden viser at den ble gjenbrukt av vikingene som smykke før den ble gravd ned i myra med resten av skatten.
Denne typen ombruk var forløperen til en helt ny smykketrend i vikingtiden, nemlig treflikede spenner, som vi finner i norrøne kvinnegraver. Et våpensmykke ble til et kvinnesmykke.
Brutte beslag av sølv omgjort til anheng. Her ser vi det skandinaviske gripedyret omgitt av pynteborder med knute- og linjebåndsdekor.
Gripedyret er av vikingtidens tidligste variant, nemlig Salins stil III og Osebergstil.
En medaljong med slipte innlegg av røde granatsteiner i cloisonné-teknikk. Sentralt ser vi et likarmet kors i gull, og medaljongen slekter på anglosaksisk og bysantisk stil.
Luksuriøse perler fra Kaukasus, Ukraina, India, Iran, Frankrike, Tsjekkia og Skandinavia. Enkelte er av gull, andre er gullfolierte.
Koboltblå, fiolette og sjøgrønne glassperler gir oss glimt av en fargerik fortid. Perler i steiner som agat og karneol forteller om vikingenes handelsruter i øst.
Slike rørformede futteral er fra middelhavsområdet, og er funnet i graver i dagens Ungarn og Hellas. Kanskje har de en gang rommet hellige relikvier eller velduftende olje og parfyme.
Jörmungandr er navnet på Midgardsormen, havslangen og sjøuhyret som er så stor at den omslutter Midgard. Det oppkveilede slangeanhenget er skandinavisk og trolig fra midten av vikingtid.
Skatten inneholder 20 mynter, både arabiske og mynt fra Romerriket, Istanbul, England og Frankrike. Fire i sølv og 16 sjeldne gullmynt er alle omgjort til anheng. Den eldste er en romersk solidus i gull slått av keiser Valens i årene 364–367.
Ti islamske mynt i gull og sølv er slått i Bagdad, Egypt og Merv, flere med graffiti av norrøne runer eller enkle streker. Den yngste mynten er abbasidisk og slått under Al-Mutawakkil mellom årene 848–849.
Skatten fra Hoen er den eneste av sitt slag fra norsk vikingtid, fra en tid hvor økonomien var basert på sølv i enheter og vekt. Gullskatten er et enestående vitnesbyrd om makt, politikk og allianser i vikingenes verden.
