Vi bygger nytt museum
English version of this page

Tekstilene fra Oseberg: ­­­Store verdier og utsøkt håndverk

Tekstiler som er mer enn 1200 år gamle er noe av det mest spektakulære som skjulte seg i graven da Osebergskipet ble oppdaget.

Da verdens mest kjente grav fra vikingtiden, Oseberghaugen, ble utgravd i 1904, fant arkeologene hundrevis av ulike tekstilfragmenter. Kvinnene i graven hadde fått med seg broderi, avansert silkevev, brikkevevde bånd, og en stor mengde brukstekstiler. Det er klær, telt, sengetøy og innredningstekstiler.

Men det mest utrolige funnet?

Fragmenter fra en billedvev med detaljerte motiver og mønstre.

Dette var svært kostbare gravgaver. Råvarer som ull og lin var dyrt å produsere, bearbeide og farge, og å veve, sy og brodere tok tid. Silke måtte importeres langveisfra.

De fantastiske billedvevene fra Oseberg

Billedvevene er ikke bare noen av de fineste tekstilene vi har fra vikingtiden, de er blant selve ikonene av alt som ble funnet i Osebergskipet.

Selv om det i dag er vanskelig å se for seg hvordan disse billedvevene så ut da de var nye, kan vi fortsatt se hvor detaljert og utsøkt arbeidet på dem er.

Vevene fremstiller mengder av fint utformede figurer; dyr, mennesker, skip, vogner og hus. Mange av motivene er voldelige, og vi kan se kampscener, krigere i dyreskikkelser og hengte menn. Vi kan også se både dekorativ og geometrisk ornamentikk.

Nærbilde av tekstilene hvor man kan se deler av mønsteret
Selv om det meste av fargene er borte fra tekstilene nå, er flere av figurene tydelige også i originalen. 

Hva betydde motivene på Osebergveven?

Billedvevene er sjeldne eksempler på vikingtidens visuelle fortellerkunst.

De to største fragmentene viser mennesker og dyr som beveger seg etter hverandre, som om de deltar i et gravfølge eller en prosesjon.

Noen skikkelser bærer med seg gjenstander, andre rir på hester eller kjører i vogner. Innimellom dyr og mennesker i prosesjonen kan vi se løsrevne geometriske figurer, spyd og fugler.

Til tross for de mange motivene og figurene, kan vi ikke si med sikkerhet hva billedvevene egentlig skal forestille. De kan representere myter, ritualer eller faktiske hendelser.

Eksotiske varer fra Persia og Bysants

Silke var en luksusvare for de rikeste. I Oseberggraven ble det funnet silkestoffer som er laget i Sentral-Asia og det Bysantinske riket. De var skåret opp i smale strimler, og kan ha vært dekor på kvinnenes klær. Vi kan se at noen av dem har blitt sydd på klærne med vrangen ut fordi de var så slitt etter lang bruk. Så verdifull var silken.

Ute i Europa ble liknende stoffer brukt som relikviegjemmer, altså til å oppbevare relikvier i, og til kirkelige klær.

I graven ble det også funnet broderi i flerfarget silke, med mønstre av ranker, spiraler, dyr og geometriske figurer. Også disse kan ha blitt brukt som dekor på klær.Vi vet ikke hvor de ble laget, men mønstrene likner ting som ble laget på de britiske øyer.

Også redskaper som ble brukt til å veve og spinne ble funnet sammen med kvinnene. Det ble funnet flere vevstoler, en rekke små brikker til brikkevev, håndteiner, nåler, saks og annet utstyr til tekstilproduksjon.

illustrasjon av deler av osebergtekstilene
Fargeanalyse av Osebergtekstilene er svært utfordrende, og fargene du ser på illustrasjonene her er rekonstruksjoner med fiktive farger. 

Fargene som forsvant

Etter å ha ligget begravet i blåleire i nesten 1200 år, har motivene på billedveven og andre tekstiler blitt mer utydelige. Deler har råtnet helt bort og er tapt for alltid.

I årene etter utgravningen av Osebergskipet var det fortsatt mulig å se noen av de opprinnelige mønstrene på silkestoffene, og disse ble dokumentert gjennom skisser utført av illustratøren Sofie Krafft.

Krafft tegnet 41 av 110 bevarte silkefragmentene ved å legge dem i vannbad og tegne mønstrene slik hun så dem gjennom vannflaten. I årene som fulgte ble mønstrene raskt bleket.

De unike tekstilene fra Oseberg stilles ut på Vikingtidsmuseet.

Av Video: Stig Saxegaard, Vikingtidsmuseet, Viking Cruises. Foto: Alexis Pantos/Vikingtidsmuseet. Illstrasjon: Stig Saxegaard/Vikingtidsmuseet.
Publisert 7. okt. 2026 21:54 - Sist endret 12. okt. 2026 13:13