Vikingskipet fra Gjellestad utenfor Halden i Østfold ble oppdaget med georadar i 2018. Da det ble utgravd i 2020/2021, var det første skipsgrav som ble gravd ut i Norge siden Osebergskipet i 1904.
Og var ikke noe lite skip som ble funnet: Den bevarte delen av skipet var litt over 19 meter lang og i overkant av fire meter bredt. Trolig må det legges til en til to meter på lengden siden det meste av de to stevnene mangler.
Levde samtidig med Osebergkvinnene eller Gokstadmannen?
Sannsynligvis ble Gjellestad-graven anlagt rundt år 800-850, men det er vanskelig å være presis. Både gjenstandsfunn og treverket i selve skipet kan bidra til dateringene, men de gir foreløpig ikke et entydig bilde. Eikestammen som utgjør hoveddelen av kjølen ble tidligst hugget rundt år 733, men det er sannsynlig at treet ble hugget flere tiår senere. Videre kan skipet ha vært i bruk i mange før det fulgte med i graven til eieren. Gjenstandene som ble funnet i graven spenner vidt tidsmessig, der noen gjenstandstyper opptrer allerede fra 780-tallet, mens andre har vært mest vanlige på midten av 800-tallet.
Selv om vi ikke vet hvem eller hvor mange som ble begravet i Gjellestadskipet, vet vi at en slik gravferd var forbeholdt samfunnets aller øverste sjikt. Det er ikke usannsynlig at den gravlagte har levd samtidig som Osebergkvinnene (gravlagt i 834), og det er en mulighet for at den gravlagte også kan ha vært i live da Gokstadmannen ble født. I så fall har de, som medlemmer av dominerende høvdingslekter, med stor sannsynlighet kjent til hverandre, selv om de har bodd på hver sin side av Oslofjorden.
Graven har blitt forstyrret – to ganger
I likhet med både Oseberg- og Gokstadskipet, har skipet fra Gjellestad vært utsatt for innbrudd. Den første gangen var trolig kort tid etter gravleggelsen, og den andre når gravhaugen over skipet ble fjernet på slutten av 1800-tallet.
Lite bevart treverk
Både småbåtene som ble funnet i Gokstadgraven og det imponerende Osebergskipet ble bygget på Vestlandet. Undersøkelser av kjølen fra Gjellestadskipet viser klare likhetstrekk med treverket i disse båtene. Derfor er det mye som tyder på at også dette vikingskipet ble bygget på Vest- eller Sørvestlandet.
Dessverre er det lite treverk som er bevart av skipet. Gjellestadgraven var en gravhaug frem til slutten av 1800-tallet, da haugen ble fjernet og området pløyd opp. Både fjerningen av haugen og drenering av jordet på 1950- eller 60-tallet har forverret bevaringsforholdene ved at luft kom ned til skipet, og nedbrytingen av skipet eskalerte.
Likevel ble det gjort svært mange interessante funn under utgravingen:
1400 skipsnagler er hentet ut. Posisjonen til hver nagle er svært nøye dokumentert, og alle naglene 3D-scannes. Disse dataene skal brukes til å sette sammen skipet til en helt nøyaktig, digital modell av skipsrestene slik de ble funnet. Dette er et viktig verktøy for å kunne rekonstruere skipet, og det vil gagne videre forskning på vikingskipsteknologien.
En uvanlig stor perle i rav er et av funnets mest spektakulære gjenstander. Det er en av de største perlene vi vet om fra vikingtid i Norge, og har neppe sittet i et vanlig perlekjede.
Et lite kjede eller armbånd av perler er blant de flotteste gjenstandene som fremdeles er bevart fra funnet.
Et artig funn er avtrykket etter en øks, hvor bare rustflekken lå igjen i jorda. Selve øksen kan ha blitt fjernet ved et av de to innbruddene i graven.
Ofte ble dyr lagt i graven sammen med den døde, og i Gjellestadskipet er det funnet flere beinrester etter dyr. De best bevarte er bakparten av en hest, som lå på siden av gravkammeret – resten av hesten ble ødelagt da graven ble forstyrret. Trolig har dyrene hatt en rolle under selve begravelsen.
Også brente menneskebein ble funnet, menstort sett utenfor gravkammeret. Flere steder ble det plukket opp beinfragmenter i torvklumpene som gravhaugen ble bygd av og i gravfyllet. De stammer fra minst en voksenperson som døde flere hundre år tidligere.
Beina kommer sannsynligvis fra en av de andre gravene som har ligget på jordet, og har fulgt med jord og torv som ble brukt til å bygge gravhaugen.
Ønsker flere svar
Alle funnene oppbevares i samlingen til Universitetet i Oslo. Arbeidet med å få flere svar om Gjellestadskipet pågår fremdeles. Arkeolog Camilla Cecilie Wenn vet hva hun gjerne skulle visst mer om:
Jeg ønsker meg en nokså helhetlig forståelse av skipsgraven da den ble anlagt, hva som fulgte den døde i graven og hva dette forteller oss. Også detaljer om skipskonstruksjonen, kunnskap om gravminnet i sin helhet og hva som har skjedd med skipet, graven og området etter at graven ble anlagt og frem til den ble utgravd.
Hva slags sted var Gjellestad?
Området der Gjellestadskipet ble funnet, er rikt på funn fra mange ulike tider, og det har vært aktivitet her helt tilbake til ca. 1500 år før Kristus.
Det er ikke tvil om at Gjellestad har vært et sted med en helt spesiell betydning. Den store Jellhaugen ruver i terrenget og er godt synlig for alle som kjører forbi på E6 ved Halden. Haugen er eldre enn vikingtid, og ble trolig bygget på 500-tallet, om lag 300 år før gravleggingen av Gjellestadskipet.
På den nordlige delen av jordet fant arkeologer fra Østfold fylkeskommune spor etter fire overpløyde gravhauger samt en steinpakning tolket som en grav. Det ble i tillegg avdekket flere stolpehull og et ildsted. Skipsgraven ble oppdaget gjennom georadarundersøkelser på samme jorde i 2018 og 2019, uført av Norsk institutt for kulturminneforskning på oppdrag fra Østfold fylkesommune.
Til sammen viste georadarundersøkelsen rester etter minst 13 overpløyde gravhauger, inkludert skipsgraven, og stolpehull fra minst fem hus. De eldste sporene etter menneskelig aktivitet går helt tilbake til bronsealderen (1800-500 fvt.), men aktiviteten har vært særlig stor når da Jellhaugen ble anlagt, i folkevandringstid (ca. 375 til 550 evt).
Etter folkevandringstiden ser det ut til at bosetningen på jordet forlates, og stedet har kanskje fungert mer som et hellig sted knyttet til de mange gravhaugene. Da en stormann ble gravlagt i skipet sitt 2-300 år senere, knyttet man seg til autoriteten og tradisjonene i omgivelsene. Foreløpig er Gjellestadskipet og noen metalldetektorfunn det eneste her som kan dateres til vikingtid.
Gjellestadskipet og Jellhaugen skal heller ikke ses isolert. Det er fra før kjent en rekke gravminner og bosetningsspor i nærmiljøet. For eksempel strekker gravfeltet på jordet seg videre inn i de nå skogdekte områdene i nord og øst, og det er kjent flere andre gravfelt innenfor en radius på 1 km. Store områderrundt Gjellestadskipet og Jellhaugen blitt undersøkt med georadar og andre metoder i forbindelse med forskningsprosjektet Viking Nativity, og man har blant funnet rester av flere hus. Undersøkelsene strekker seg opptil 1,5 km fra Gjellestadskipet og omfatter andre jorder på Gjellestadgårdene, Hjelmungengårdene med flere.
På Hjelmungen, på sørsiden av E6, er det gjort en rekke funn av vektlodd og andre gjenstander som tyder på at detkan haforegått handel og verkstedproduksjon bare få hundre meter fra vikingtidsgraven. I tillegg kommer mange metalldetektorfunn fra de samme områdene, dels samtidige som Gjellestadskipet, dels eldre og yngre.
