I komplett tilstand har hjelmen veid 1,5 kilo, omtrent det samme som moderne militærhjelmer. Til tross for at en innerlue av skinn eller ull ikke er bevart idag, ville hjelmen uten et fôr vært svært ukomfortabel å bruke.
De såkalte hjelmbrillene, som beskyttet området rundt øynene og nesen, har vært dekorert med striper laget i en blanding av tinn og bly.
Graven er en såkalt branngrav, der den døde ble kremert. Gjenstandene ble også brent på bålet, og vi kan se en tynn hinne av såkalt glødeskall på jernet.
Hjelmen ble laget en gang mellom år 950–975. Vi kjenner bare til to andre hjelmer fra vikingtidens Skandinavia - Tjele i Danmark og Lokrume på Gotland.
Funnet på Ringerike
Hjelmen ble funnet på gården Gjermundbo på Ringerike i 1943. Den var del av en svært rikt utstyrt mannsgrav som også inneholdt en ringbrynje, et sverd, to spyd, to økser, skjold, rideutstyr, spillebrikker, terninger og redskaper til matlaging.
Ringerike var et viktig politisk og økonomisk maktsenter i vikingtiden, kjent for mektige høvdinger og rike gravfunn. Fra tidlig middelalder fikk Ringerike nære koblinger til den norske kongerekken.
Mannen fra Gjermundbu må ha tilhørt en spesialisert gruppe med ridende høystatuskrigere som dukker opp på 900-tallet, og ble begravet med alt utstyr en slik kriger kunne trenge i etterlivet.
En slik hjelm var kostbar, og det var ikke mange krigere som hadde råd til denne typen utrustning. Sjeldne og eksklusive gravgaver viser at Gjermundbumannen må ha vært en mann av høy rang.
Hjelmen ble bevisst ødelagt i forbindelse med begravelsen og spiddet med begge spydene som ble lagt i graven - ett stikk med hvert spyd.
På hjelmkanten sitter små jernringer som viser at den har vært utstyrt med eksklusiv brynjevev for å beskytte hals og nakke.
Vikingene hadde ikke noe så upraktisk som horn på sine krigshjelmer. Våpendansere og gudeskikkelser bekledd med horn finner vi avbildet på hjelmdekor, beslag og billedvev, både før og i vikingtid. Men i virkeligheten er den hornkledde vikinghjelmen kun en myte.
