Vi bygger nytt museum
English version of this page

Gokstadskipet: Raskt, solid og bygd for åpent hav

Verdens største bevarte vikingskip kunne brukes til handel, krigføring og plyndring – eller til å skape seg et nytt liv på den andre siden av havet. Rundt år 900 ble det brukt som gravskip for en mektig mann. 

En dame ser på et vikingskip som er utstilt.

Da Gokstadskipet ble funnet i "Kongshaugen" på Gokstad gård utenfor Sandefjord i 1880, var det første gang i moderne tid at folk fikk se et komplett vikingskip.

Skipet kan sees som det ultimate vikingskipet. Det var et fleksibelt og solid sjøfartøy, konstruert for seilas på åpent og røft hav – i motsetning til skip som først og fremst var tilpasset roligere farvann og kystnære reiser.

Gokstad var et allsidig vikingskip

Under seil kunne Gokstadskipet, med god vind, trolig nå en fart på opptil 11 knop, eller om lag 20 kilometer i timen.

Skipet er i overkant av 23 meter langt, ca fem meter bredt og klinkbygd med 16 bordganger.

På hver side av skipet er det 16 årehull, og det er så bredt at det er plass til to mann per åre. Med roere, styrmann og utkikk kunne mannskapet bestå av til sammen 67 personer. Det er ingen rester etter tofter, så trolig satt roerne på kister, som også kunne inneholde personlig utstyr.

Detalj på skipet
Årehull og detaljer på skipet
Detalj på skipet

Skipets allsidighet var avgjørende. Det var et svært sjødyktig skip som kunne brukes til reiser, handel, plyndring og krigføring. Det kan også ha fraktet mennesker som søkte et nytt liv langt hjemmefra. 

I det dype skroget kunne reisende oppbevare redskaper, forsyninger og kanskje også dyr på vei mot nye bosetninger i vest og nordvest.

Flotte gaver med i graven 

Vikingskipet ble trolig bygget rundt år 890 i området rundt Oslofjorden. Det er bygd av eik med innslag av furu.

Noen få år senere, ble skipet trukket på land og brukt som gravskip for en mann vi kaller for Gokstadmannen. Vi vet ikke hvilken rolle mannen som ble begravet i skipet har hatt i sin samtid, men den rike graven plasserer ham blant den øverste samfunnseliten.

Gokstadmannen fikk med seg en rekke gaver og eiendeler i graven. Blant de flotteste er tre mindre båter, gjenstander med vakre utskjæringer og nok skjold for å utruste hele skipet. Han fikk med seg et prydelig belte med forgylte spenner og beslag, et rikt dekorert hodelag til hest med mange pyntebeslag, spillebrikker og deler av et sjeldent bevart spillbrett av tre. 

En fiskekrok, ryggsekk og isbrodder vitner om mer hverdagslige gjøremål, mens en stor kobberkjele og kjeleoppheng i jern forteller at Gokstadmannen har hatt sansen for finere kjøkkenutstyr. Han må ha vært en mann med mange talenter – en ridende kriger, en velustyrt sjømann og en som likte både å underholde og å bli underholdt.          

Gokstadskipet utstilt i en utstilling.
Gokstadskipet slik det sto utstilt i det gamle Vikingskipshuset. 

Vikingskipet på utstilling i Oslo

Skipet fikk svært mye oppmerksomhet da det ble funnet, og ble tidlig en turistattraksjon. I flere år var skipet stilt ut i Universitetshagen i Oslo sentrum sammen med Tuneskipet som ble funnet i 1867, og senere Osebergskipet som ble gravd ut i 1904. 

I 1929 flyttet Gokstadskipet til Vikingskipshuset på Bygdøy, før det ble varsomt transportert inn i det nye Vikingtidsmuseet i oktober 2025. Her blir skipet stående godt sikret og beskyttet mens byggingen av nytt museum pågår. 

Av Foto: Tom Kolstad/Vikingtidmuseet
Publisert 7. okt. 2026 19:30 - Sist endret 12. okt. 2026 13:43