English version of this page

Oppdagelsen av verdens mest kjente vikingskip

Da Oseberghaugen ble gravd ut, viste det seg raskt at funnet var helt ekstraordinært. Haugen skjulte det best bevarte vikingskipet i verden, og den rikeste vikinggraven som noen gang er blitt oppdaget.

Historisk svarthvitt bilde av Osebergskipet som ligger i gravhaugen.

8. august 1903 skulle bli en dag utenom det vanlige for arkeolog Gabriel Gustafson, bestyrer ved Oldsaksamlingen i Oslo.

Ikke bare fordi han fyller 50 år denne dagen, men fordi han får besøk av gårdbruker Oskar Rom.

Portrett av Gabriel Gustafson — Arkeolog Gabriel Gustafson, bestyrer ved Oldsakssamlingen.

Rom har tatt turen til hovedstaden for å fortelle om noe helt spesielt han har funnet på eiendommen sin utenfor Tønsberg. Han har gravd i en stor haug, og sier han har funnet rester av et vikingskip.

Museumsbestyreren er skeptisk. Dette er ikke første gangen han har fått besøk av folk som mener de har funnet verdifulle gjenstander.

Dere bønder graver i hauger og kommer hit til meg med sakene, og når jeg reiser ut for å undersøke, så finnes det ikke mer der
hentet fra boken Gamalt frå Vestfold 1 – Bygdemålsprøvor

Men når han får se trestykket bonden har med seg, så blir han overbevist.

Dette er stort.

Historisk svarthvitt bilde av en stor haug på en åker, Oseberghaugen. — I årevis hadde det ryktes om at det lå skjulte skatter i Oseberghaugen.

Historisk svarthvitt bilde av deler av Osebergskipet som graves ut av jorden. — Og ganske riktig! Dette skulle bli starten på et arkeologisk eventyr ingen hadde kunnet forestille seg.

Et arkeologisk eventyr

Professor Gustafson kaster ikke bort tiden. Bare to dager senere er han i gang med undersøkelser på gården Lille Oseberg i Slagen i Vestfold. Han finner flere skipsdeler dekorert med vikingtidens ornamentikk og nå er han helt sikker på at gravhaugen inneholder en skipsgrav fra vikingtiden.

Det er allerede for sent på året for å sette i gang med utgravingen, men i mai 1904 drar Gustafson tilbake. Han installerer seg i et lite rom på Slagen prestegård, engasjerer Håkon Shetelig som assistent, en ingeniør, en profesjonell tegner og en kjent fotograf. Så utstyrer han seg med notisbøker og skissebøker for å dokumentere utgravingen.

Vekker nysgjerrighet

13. juni 1904 starter selve arbeidet. Skipsgraven er da allerede godt kjent over hele Norge gjennom avisartikler, og utgravingen blir møtt med stor interesse fra publikum.

Området må sikres med rekkverk, skilting og en vakt som sørger for at ingen forstyrrer arbeidet eller kommer for nær gjenstandene. Skuelystne samler seg, og i dagboken sin klager Gustafson over å arbeide på utstilling.

Han forstår raskt at dette er et helt spesielt funn. Ikke bare er selve skipet usedvanlig godt bevart, men det er fylt med gravgaver.

Svarthvitt bilde av gjenstander som er delvis gravd ut fra jorda. — Knust under masser av stein og leire blir det funnet svært mange spektakulære gjenstander. De døde hadde fått med seg hundrevis av ting som de ville ha bruk for i etterlivet.

Svarthvitt bilde av gjenstander som er delvis gravd ut, gjenstandene ligger i jord og vann. — Blant gravgavene ligger det en vogn med fantastiske dekorasjoner, flere praktsleder, utskårne dyrehoder, mat, en mengde kjøkkenutstyr, senger, telt, tekstiler, kuer, hunder, hele femten hester og mye, mye mer.

Er det kvinner i graven?

Det er tydelige tegn på at noen har tatt seg inn i graven like etter begravelsen. Men en av de største overraskelsene kommer når Gustafson arbeider seg inn til gravkammeret midt i skipet:

Er graven sat over en kvinde??

Senere undersøkelser skulle gi ham rett. Skjelettene som ble funnet ER levningene etter to kvinner.

Kunne skipet havnet i utlandet?

I 1904 fantes det ingen lov om at kulturminner skal tilfalle staten slik som i dag. I prinsippet kan dermed eieren av gården hvor skipet blir funnet selge det til høystbydende. Staten hadde allerede bevilget 5.000 kroner til arbeidet med utgravingen (tilsvarende omtrent 442.000 kroner i 2025), og det ble vanskelig å få mer til kjøp av skipet og den nødvendige restaureringen.

Dette må ha vært en fortvilet situasjon for Gustafson og de andre ansatte ved Oldsaksamlingen. Skulle skipet havne på private hender? Og kanskje i utlandet?

Heldigvis kjøper godseier Fritz Michael Treschow hele funnet for 12.000 kroner og donerer skipet med innhold til Oldsaksamlingen. Bryggerieier Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg blir også redningsmenn for museet da de donerer ytterligere 6 000 til bevaring og restaurering av Osebergskipet i 1905. Kristiania kommune bidrar også med 10.000 kroner.

Svarthvitt bilde av menn som står foran baugen på Osebergskipet — Utgravingen blir gjennomført på tre måneder. Da den ble avsluttet stod det lengste og mest krevende arbeidet igjen, og det skulle ta 21 år før skipet og de fleste gjenstandene var ferdig konservert og rekonstruert.

Deler i tre i ulike størrelser ligger strødd utover et gulv. — Skipet ble tørket svært langsomt før det ble satt sammen. Her ligger delene til tørk i kjelleren på Akershus festning i Oslo.

Osebergskipet utstilt i Vikingskipshuset. — Det originale treverket ble brukt der det var mulig, og det rekonstruerte skipet består i dag av mer enn 90 prosent originalt treverk.

Baugen på Osebergskipet med den kjente Osebergsnurren — Det originale treverket ble brukt der det var mulig, og det rekonstruerte skipet består i dag av mer enn 90 prosent originalt treverk.

Uvurderlig innsikt i vikingtiden

Betydningen Osebergfunnet har for vår kunnskap om vikingtiden kan knapt overdrives. Funnet gir oss uvurderlig innsikt i deler av vikingenes materielle kultur som ble laget av tre og andre organiske materialer, og som derfor sjelden er bevart. Funnet har hjulpet oss til å forstå mange sider av vikingtidens kultur som sjøfart og skipsbygging, klesdrakt, utsmykning, billedspråk og tekstilhåndverk. Det har også gitt oss en helt spesiell innsikt i begravelsesritualer og i kvinnenes posisjon høyt i samfunnet.

I dag står Osebergskipet igjen som verdens aller viktigste funn fra vikingtiden.