Vi bygger nytt museum
English version of this page

Gullsporen fra Rød

Året er 1872. På gården Rød ved Værne kloster i Rygge blir ett av Norges mest unike gullfunn fra vikingtid oppdaget. De luksuriøse gjenstandene må ha tilhørt en person som trolig hadde sterke bånd til den danske kongemakten mot slutten av vikingtid.

Med gull skal hesten spores

Gullfunnet fra Rød er et ikon fra norsk vikingtid. Det består av en spore og en kuppelformet remløper, en såkalt smygestol. I 1917, omlag 45 år senere, ble en matchende tungeformet remende funnet under arbeid på samme jorde. 

Ved Oldsakssamlingen i datidens Kristiania blir gjenstandene omtalt i sensasjonelle ordlag: 

Anvendelse af Guld til Sager, hørende til Ride- eller Kjøretøi; det er neppe heller tidligere gjort noget Fund, som har været saa skikket til at illustrere Vikingetidens barbariske Luxus.

Gullsporen fra Rød

Ikledd tidsriktig dekor fra årene 950–1000, med en blanding av borre- og jellingestil, ser vi på sporen krumnebbede fugler og rovdyr i utsøkt filigranarbeid.

Spora består av flere deler i 22 karat gull. Selve sporepiggen av jern eller bronse er borte. Synlig slitasje viser at sporen har vært både skattet og velbrukt.

Slikt ekslusivt gullsmedarbeid fra siste del av vikingtid var trolig nært knyttet til Jellingedynastiets konger og danelagen.

Gullsettet er utvilsomt et tegn på kongelig nærvær i det gamle Vingulmorkriket, som var områder fra indre Oslofjord gjennom Østfold til Svinesund.

Den kuppelformede remløperen er prydet med fire masker. Sentralt er fem knopper med spiraler av gullkuler. Knoppene er nedslitte.

Gjenstandene ble først støpt i en form av leire. Med en liten hammer har gullsmeden gjort den siste tilformingen før filigrandekoren ble lagt.

For å legge filigran måtte gullsmeden kappe gulltråd til passende lengder, som ved oppvarming ble til kuler av gull. Kulene ble deretter loddet på enkeltvis og i grupper. 

Perletråd ble laget mekanisk med et verktøy, et organarium eller perlefil, der man presset gulltråden i form.

Det er et imponerende stykke gullsmedarbeid som i dag ikke lett lar seg reprodusere!

En konge verdig

Gullsmedarbeidet er beslektet med et annet rikt gullfunn på Hiddensee vest for Rügen i dagens Tyskland. Smykker med lik dekor fra andre sydskandinaviske områder viser Jellingedynastiets mektige innflytelse i slutten av vikingtiden.

Gullsettet har tilhørt en betydningsfull person, trolig med sterke bånd til den danske kongeslekten. Var settet del av en eksklusiv gave til en lokal småkonge og alliert underlagt danskekongen? Fra middelalderen kjenner vi til både forgylte sporer og sporer i rent gull som symbol for kongen, hans riddere og aristokratiet. 

Gullsporen har vært festet i en lærreim og montert rundt hælen på ridestøvelen. Med sporene kunne rytteren bedre styre hesten.

Rideutstyr som dette kommer alltid i par. Det andre gullsettet har aldri blitt funnet. I tillegg mangler vi en liten beltespenne for å ha et komplett sporesett. 

Hvordan havnet det så i jorden her? Var det en liten gullskatt, gravd ned og gjemt for sikring? Eller var det et gulloffer til gudene? Det får vi nok aldri vite. Kanskje kan man se for seg at én av sporestroppene røyk for en uheldig rytter i full galopp over jordene på Rød gård for mer enn 1000 år siden. 

Av Foto og video: Mårten Teigen og Alexis Pantos/Vikingtidsmuseet
Publisert 18. des. 2025 14:59 - Sist endret 14. okt. 2026 16:20