Denne typen beholdere kalles for et lagget kar. Laggeteknikken brukes særlig for å lage tette beholdere for flytende væske. Kanskje har bøtta vært brukt til å servere mjød?
Bøtta er 36 cm høy og er satt sammen av 13 staver av barlind. Karet er sveipet med bronsebånd, og er kantet med et beslag som også er av bronse.
Festepunktene for håndtaket gjør denne bøtta helt spesiell. Her sitter det en liten figur dekorert med emalje, og figuren ser ut til å sitte i lotusposisjon.
Prestisje for skandinavisk elite
Kontakten med utlandet og tilgang til vakre gjenstander fra andre land og kulturer gjennom plyndring, handel eller politiske nettverk ble symbol på prestisje og makt for den skandinaviske eliten.
Vi vet ikke hvordan bøtta ble Osebergkvinnenes eiendom. Den kan ha blitt plyndret av vikinger, handlet ærlig og redelig – eller kanskje var den del av en medgift.
På grunn av figuren fikk bøtta tidlig tilnavnet “Buddha-bøtta”, men dette er på ingen måte en Buddha-figur. Figuren er keltisk, og ligner andre keltiske avbildninger av døde.
Den største del av kroppen utgjøres av en plate fylt med dekorasjon i emalje. Platen er delt i et likearmet kors, i blått, hvitt, rødt og gult. Korset er laget i millefioriteknikk.
Mellom de emaljefargede veggene er tynne felt av bronse. Disse tynne platene er så skarpe og rettlinjede at det virker nesten utrolig at arbeidet er utført i gropemalje.
I emaljen er også fire svastika, som er et urgammelt solsymbol. De bøyde armene representerte solhjulet i bevegelse.
Opprinnelig fra Irland eller De britiske øyer
Både figuren og bøtta ble laget i Irland eller på de britiske øyer, og fant senere veien til Norge og Vestfold. Kanskje har den hatt flere stopp på veien?
Forskere mener at den staselige og kostbare bøtta stod på utstilling i Oseberg-kvinnenes festsal, og trolig ble brukt til å servere viktige gjester. Da kvinnene ble gravlagt, ble bøtta høytidelig båret inn i skipet og plassert i gravkammeret. Rikdommen skulle vises frem – både i livet, i graven og i dødsriket.
Bøtta er laget av tresorten barlind, som har en viktig betydning i folketro og mytologi i mange forskjellige kulturer. Dette er trolig fordi den varer lenge og er eviggrønn. Irske bøtter er tradisjonelt laget av barlind.
Hanken har hengsler utformet som dyrehoder med gapende kjeft. Emaljeringen og det detaljerte håndverket er imponerende og vitner om høy kompetanse innen metallarbeid.
