Mot vikingtidens slutt ble det i Setesdalen i Agder gravlagt en person som må ha hatt en helt spesiell status i livet. Graven hans dukket opp under en arkeologisk utgraving i forbindelse med utbygging av riksveien ved Bygland i Setesdalen i 2011.
Kristne symboler i førkristen grav
Opprinnelig har grav 8 i gravfeltet på Langeid trolig vært overbygd med et slags dødehus, og den gravlagte har ligget i en kiste av tre som forlengst har råntet bort.
På utsiden av kista lå det som skulle bli kjent som 'Langeidsverdet', sammen med en messingskaftet breiøks, en stor klump med bek og to ørsmå biter av knekte sølvmynt.
En angelsaksisk sølvpenny slått av Englands konge Æthelred II mellom årene 978 til 1016 kan tidfeste graven til første halvdel av 1000-tallet. Vi er inne i overgangen mellom førkristen og kristen tid, der gammel tro og tradisjoner blir utfordret av nye ideer og verdensbilder.
På ulike måter speiler Langveidsverdet nettopp dette forholdet – et vikingvåpen ladet med kristen symbolikk i en førkristen grav.
En gullhånd å holde i
På sverdhjaltet er det lagt bokstaver og mønstre med tynn tråd av gull, kobber og sølv. Trådene har blitt hamret fast i riller skåret inn i jernet. Vekselsvis tvunnede og rette sølvtråder dekorerer selve grepet. Det er et luksuriøst sverd som har vært kostbart og tidkrevende å lage.
Øverst på sverdknappen ser vi noe helt spesielt: En åpen hånd i gull med et kors. Ved hånden er det en stilisert S. Kombinasjon kan tolkes som et mulig Xristos Salvator – et gresk-latinsk kristent symbol for Jesus som menneskehetens frelser.
Sverdet er i form lik Jan Petersens type Æ, med nedkrummet underhjalt. Med en lengde på 6,5 cm er sverdgrepet et av de korteste vi kjenner til.
Sverdblad med innskrift
Mystiske tegn finner vi flere steder på både over- og underhjaltet, og det minner om en blanding av norrøne runer og latinske bokstaver.
På sverdbladet kan vi se små rester av treverk, som idag er skjult i jernrusten. Dette er restene av sverdslira som har sikret sverdet når våpenet ikke var i bruk. Med røntgen ser vi at sverdbladet også inneholder symboler eller en innskrift.
Sverdet skjuler slik flere hemmeligheter som med tiden kan bli avdekket.
Hvem eide sverdet fra Langeid?
Hvem var denne personen som ble gravlagt med et så fantastisk sverd? I vikingtiden var sverdet et rendyrket våpen, et symbol for krigereliten.
I norrøne sagaer kan vi lese om storslåtte menn med gullbeslåtte våpen, som hjölt ór gulli (hjalt av gull) eller gullbúin (gulldekket/-ombundet). Olav den Helliges saga skriver:
Kongen gav ham et sverd som hadde grepet omviklet med gull og gulldekket hjalt.
I Langeidgraven finner vi, ikke bare ett, men hele to praktvåpen. Messingbeslåtte breiøkser har blitt satt i sammenheng med Knut den Mektiges huskarlstyrke kalt Tingliden. Knut ble konge av England fra år 1016 til 1035 og arvet den danske tronen i 1018. I 1028 ble han anerkjent som overherre av Norge.
Det er fristende å se for seg en setesdøl i tjeneste hos Knuts personlige vaktstyrke.
